Bokmålsordboka
forfatning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forfatning | forfatningen | forfatninger | forfatningene |
| hunkjønn | ei/en forfatning | forfatninga | ||
Opphav
fra tysk ‘innretning, ordning’; beslektet med forfatteBetydning og bruk
- tilstand (2) noe eller noen befinner seg i
Eksempel
- de fant huset i en sørgelig forfatning;
- han er ikke i den forfatning at han kan kjøre bil
- grunnleggende regler for hvordan et samfunn skal styres;
Eksempel
- staten har en fri forfatning